12/06/2026
De kommunale friluftsnemndene
For Signaldalsvassdragets vedkommende går friluftsnemnda inn for at den ikke skal røres med en dråpe av vannet som renner ut i Signaldalselva (Storfjord friluftsnemnd, sak 12/1972)
Friluftsloven fra 1957 fastsatte at kommunene kunne opprette en friluftsnemnd. Dette var en frivillig ordning, og ikke alle kommunene i landet gjorde det. Nemndene skulle arbeide for å fremme friluftsformål, men kunne også bli tillagt andre oppgaver. I 1970-årene ble det vanlig å overføre friluftsnemndas oppgaver til kulturstyret.
Arkiv Troms har vi funnet fram til en møteprotokoll etter Storfjord friluftsnemnd 1972-1980, og korrespondanse etter Berg friluftsnemnd 1965-1980.
I møteprotokollen fra Storfjord friluftsnemnd kan vi lese at nemda hadde et stort engasjement for å ivareta innbyggernes interesser i forhold til snøscooterkjøring, forsvarets ønsker om nye skytefelt, vassdragsutbygging, utslippstillatelser og økende turisme. Særlig utfordrende finner de den frie campingen med økende forsøpling og at turister fortrenger lokal bruk av tradisjonelle friluftsområder.
En positiv sak fra 1978 er nemndas innspill til ny reguleringsplan for Nedre Åsen. De påpeker at det ikke er lagt ut noe område til leikaktiviteter. Dette blir tatt til følge og viser viktigheten av nemndas arbeid for barn og unge.
I korrespondansen etter Berg friluftsnemnd er det saker om hyttebygging, forsøpling av skjærgården, søknader om dispensasjoner etter plan- og bygningsloven, ivaretakelse av innbyggernes muligheter for å delta i jakt og fiske og mer generelle saker om naturvern som dominerer. Dette viser at både geografi, landskap og kulturelle tradisjoner påvirker de variasjonene vi ser i sakene som behandles.