03/03/2026
I Vestlia sto postkassene våte og små,
de drømte om ly mens regnet falt på.
Men inn kom Andreas med hammer i hånd,
og satte i gang – med solid byggeånd.
Han målte og saget med stødig kontroll,
(og kanskje et lite improvisert hjertesoll).
Verktøyet summet, plankene sang,
og snart tok et postkassetak form – ikke lang!
Nå står det der stolt, som et lite palass,
et kongelig skjul for hver brev- og reklass.
Posten kan tørke, budet kan le,
for ingen i Vestlia blir søkkvåte mer.
Så takk til Andreas, vår praktiske helt,
som reddet all posten fra å bli fortært og smelt.
Et tak med stil – ja, en arkitektonisk sak!
Nå lever postkassene lykkelig, tørt…
under Andreas sitt tak
@