Fremtenkt

21/05/2026

A while back, Fremtenkt led an online workshop with participants from Poland and Latvia.

The topic of the workshop was the future of adult education, and the participants were representatives from a range of organisations and people that are engaged in adult education in rural areas and/or with marginalised groups in these two countries.

For the workshop, we ran a brief demonstration of the Futures Literacy Lab method, developed by Riel Miller while he was at UNESCO.

We asked:

Think about adult education in 2050:
1. What would you like to see?
2. What do you think is likely?

And:
3. What is adult education like in a version of 2050 where all routine labour is automated?

Participants explored these questions through the "Reveal" and "Reframe" phases of the Futures Literacy Lab, aiming to surface individual assumptions and expand the understanding of what is possible.

The workshop was part of the Erasmus+ project "Future Forward," conducted by Fremtenkt in collaboration with CASE (Center for Social and Economic Research) and MIHI Latvia, with funding from the European Union.

Read the full blog post:

18/05/2026

Hva er den beste måten å spre ny kunnskap på?
Å lære den bort til lærere.

I Fremtenkt har vi, helt siden oppstarten vår i 2020, jobbet med skoler og universiteter for å spre kunnskap om kritisk fremtidstenkning. Bare det siste året har vi testet et undervisningsopplegg for lærerutdanningen sammen med Copenhagen Institute for Futures Studies, NLA Høgskolen, Finland Futures Research Centre (FFRC) og VIA University College; ledet 300 skoleledere gjennom et Futures Literacy Laboratory (FLL) på oppdrag fra Vestland fylkeskommune og lært bort FLL-metoden til hele staben ved Fyllingsdalen videregående skole.

Nå tar vi erfaringene herfra med oss til Polen og Latvia i Erasmus+-prosjektet Future Forward sammen med CASE - Center for Social and Economic Research og MIHI Latvia. Målet er å gi et par dusin lærere fra voksenopplæringen i Polen og Latvia en innføring i kritisk fremtidstenkning og opplæring i metoden FLL. Slik kan de ta med seg dette til sine kolleger og voksne elever, og spre kunnskap om hvordan vi kan bruke kritisk fremtidstenkning til å utforske hva som er mulig og ta gode avgjørelser i møte med økende usikkerhet. Prosjektet har fått støtte fra EU.

--
Vi er alltid på utkikk etter folk som vil være med å spre kritisk fremtidstenkning. Interessert? Ta kontakt!

01/05/2026

Sveinung i Fremtenkt er gjest i podcasten Kunnskapsfloker av NIFU. Nysgjerrig på fremtidstenkning og hvordan det kan brukes i innovasjons og utviklingsarbeid, utdanning og forskning?

Lyst til å vite mer om hvordan vi i Fremtenkt jobber i praksis når vi bruker fremtiden for å hjelpe folk og organisasjoner til å se flere muligheter til å forandre verden.

Da kan vi anbefale en lytt!

Listen to Kunnskapsfloker on Podspace

08/04/2026

Fremveksten av store språkmodeller utfordrer etablerte evalueringsformer, men er også en anledning til å tenke nytt om hva utdanning er til for.

Hva om opplæring i større grad kommer til å handle om det som er særskilt menneskelig? Hva om danning gradvis blir viktigere enn utdanning?

Fremtenkt skriver skriver om fremtidens videregående opplæring i nyeste utgave av Forskningspolitikk

Fremveksten av store språkmodeller utfordrer etablerte evalueringsformer – men gir også en anledning til å tenke nytt om hva utdanning er til for.

27/03/2026

I forrige utgave av Morgenbladet kritiserer Inga Strümke tankesmien Langsikt for å distrahere den offentlige debatten med dårlig funderte spekulasjoner om hva kunstig intelligens kanskje muligens kan komme til å by på av problemer i fremtiden.

Slik “futurisme” har vi ikke tid til, argumenterer Strümke: vi burde bruke vår begrensede kollektive oppmerksomhet på de problemer dagens store språkmodeller stiller oss overfor her og nå.

Til dette vil jeg innvende at problemet i debatten om KI ikke egentlig er “futurisme”, men at påstander om hvordan fremtiden kommer til å bli fremmes uten tilstrekkelig kritisk diskusjon om hvem som er avsender, hvilke motiver de har og hva de baserer fortellingene sine på. Ikke minst mangler den offentlige debatten alternative fortellinger om hvordan fremtiden *kan* bli.

Det er en viktig presisering. Som samfunn er vi ikke tjent med å avfeie diskusjoner om fremtiden som unyttig “futurisme”, slik Strümke tenderer til i artikkelen. Tvert imot burde vi i *større* grad enn i dag snakke om fremtiden. Langsikt fortjener ros for å utfordre den temporale nærsyntheten i mye offentlig debatt.

Men den type fortellinger om fremtiden som Langsikt fremmer, risikerer å henfalle til en særlig sleip form for retorikk: Ved å spille på usikkerheten vår i møte med fremtiden og forsikre oss om at avsenderen har alle forutsetninger for å drive kvalifisert gjetning (en “verdensledende” forsker), er det lett at vi lar oss lure av spådommene og tror at den som uttaler seg har en eller annen form for innsikt i fremtiden.

Det er ikke tilfelle. Ingen vet hva fremtiden vil bringe, selv ikke de som sitter tettest på teknologiutviklingen. I den grad deres fortellinger om fremtiden likevel blir sanne, er årsakssammenhengen ofte omvendt: fortellinger om fremtiden inspirerer og overbeviser folk til å jobbe for å virkeliggjøre den fremtiden fortellingene beskriver.

De som utvikler teknolgien er selv ofte helt åpne om dette. For eksempel VR- og våpenutvikleren Palmer Freeman Luckey, som i 2024 uttalte til The New York Times at “science fiction […] forårsaket fremtiden” ved å inspirere folk som ham til å lage det de leste om som tenåringer. Eller Elon Musk, som etter å ha hørt Haikerens guide til galaksen som ung gutt i Sør-Afrika, later til å ha viet sitt voksne liv til å bli mest mulig lik den galaktiske narcisissten Zaphod Beeblebrox – slik Jill Lepore viser i podcasten X Man: The Elon Musk Origin Story.

Fortellinger om fremtiden er altså farlige fordi de lett blir selvoppfyllende profetier. Dette gjelder særlig i kapitalistiske samfunn som våre, der økonomien står og faller på det sosiologen Jens Beckert kaller «fictional expectations», altså fiktive forventninger til den fremtidige verdien av dagens investeringer.

De siste par årene har fiktive forventninger til hvilke enorme gevinster en vil få av å erstatte arbeidere med maskiner drevet frem utviklingen av stadig mer avanserte språkmodeller. Men når investorer putter pengene sine i KI, er det ikke fordi denne fremtiden er uunngåelig – det er fordi noen har solgt dem en fortelling om at den er det.

Hvis vi skal ha en opplyst offentlig debatt om dette temaet, holder det derfor hverken med KI-profetier eller teknisk innsikt i store språkmodeller. Det vi trenger, er det UNESCO kaller “Futures Literacy”: En kritisk evne til å gjenkjenne fremtidsfortellinger og forstå hvordan de former nåtiden. Og en kreativ evne til å lage våre egne fortellinger om andre mulige fremtider – fremtider som kan inspirere og overbevise oss om å jobbe for noe mer enn å virkeliggjøre gutteromsfantasiene til dagens tek-oligarker.

I Morgenbladet 20.03.2026 kritiserer Inga Strümke tankesmien Langsikt for å distrahere den offentlige debatten med dårlig funderte spekulasjoner om hva kunstig intelligens kanskje muligens kan komme til å by på av problemer i fremtiden. Slik “futurisme” har vi ikke tid til, argumenterer Str...

19/03/2026

Fremtenkt er i Oslo! I dag skal vi lede en panelsamtale om sosialt entreprenørskap i fremtidens velferd med:

Katinka Leiner (Tinkatanken, tidl. Ferd Sosiale Entreprenører)
Trond Wetlesen (NAV)
Terje Tønnessen (Kragerøakademiet, tidl. NAV)

Samtalen er en del av konferansen Sosialt entreprenørskap i Norge 2026.

Konferansen strømmes, gratis påmelding:
https://www.konferanseplassen.no/arrangementer/sosialt-entreprenorskap---fremtidens-losninger

27/02/2026

Hva er den beste måten å spre ny kunnskap på?

Å lære den bort til lærere.

I Fremtenkt har vi, helt siden oppstarten vår i 2020, jobbet med skoler og universiteter for å spre kunnskap om kritisk fremtidstenkning.

Bare det siste året har vi utviklet et undervisningsopplegg for lærerutdanningen sammen med Copenhagen Institute for Futures Studies, NLA Høgskolen, Finland Futures Research Centre og VIA University College; ledet 300 skoleledere gjennom et Futures Literacy Laboratory (FLL) på oppdrag fra Vestland fylkeskommune og lært bort FLL-metoden til hele staben ved Fyllingsdalen Videregående Skole.

Nå tar vi erfaringene herfra med oss til Polen og Latvia i Erasmus+-prosjektet Future Forward sammen med CASE - Center for Social and Economic Research og MIHI Latvia.

Målet er å gi et par dusin lærere fra voksenopplæringen i Polen og Latvia en innføring i kritisk fremtidstenkning og opplæring i metoden FLL.

Slik kan des ta med seg dette til sine kolleger og voksne elever, og spre kunnskap om hvordan vi kan bruke kritisk fremtidstenkning til å utforske hva som er mulig og ta gode avgjørelser i møte med økende usikkerhet.

Prosjektet har fått støtte fra EU.

--

Vi er alltid på utkikk etter folk som vil være med å spre kritisk fremtidstenkning. Interessert? Ta kontakt!

17/02/2026

«Rogaland er for lite.»
«Vi er for dårlige på å tenke smått.»

De to formuleringene kom fra én og samme gruppe i et fremtidsverksted vi i nylig ledet i Stavanger om karbonfangst og -lagring (CCS) i Rogaland.

Ved første øyekast kan de virke som motsetninger, men etter nærmere undersøkelser avdekket de to parallelle spor for det videre arbeidet med CCS i regionen:

«Rogaland er for lite»: Aktørene i Rogaland bør gå sammen om å få til samarbeid med andre, lignende regioner i Norge og andre steder i Europa.

«Vi er for dårlige på å tenke smått»: Vi må samtidig sette sammen små, lokale løkker som skaper verdi her og nå og bygger kunnskap for fremtidens verdikjede for CO₂.

Disse to sporene oppstod som fortellinger underveis i verkstedet, etter at vi først hadde spurt deltakerne om hva som var Barrieren med stor B for karbonfangst og -lagring (CCS) i Rogaland.

At det er for dyrt var ikke overraskende en slik barriere. Manglende politisk vilje en annen. Og altså formuleringer som «Rogaland er for lite» og «vi er for dårlige på å tenke smått».

Men hva lå bak disse ordene? Hva betyr det helt konkret at CCSer for dyrt eller at Rogaland er for lite? Hva mener du når du sier at det mangler politisk vilje eller at vi er dårlige til å tenke smått?

Ved å utfordre deltakerne på dette, fikk vi utbrodert og stykket opp de dominerende fortellingene i biter det var mulig å håndtere.

Når vi deretter ba dem se på hvilke av disse bitene de, teoretisk sett, kunne påvirke dersom de samarbeidet var svaret:

De fleste.

Neste skritt var å sette bitene sammen til nye fortellinger. Og det var da denne gruppen skrev om de to motsetningene sine til to parallelle spor for det videre arbeidet med CCS i Rogaland: Vi må etablere samarbeid med andre regioner og land samtidig som vi etablerer lokale verdiløkker.

Vi har skrevet mer om hvordan vi gjorde dette i praksis i et innlegg på bloggen vår:

https://fremtenkt.no/posts/fremtidsverksted-om-karbonfangst-og-lagring-i-rogaland-en-metodisk-utfordring

PS. Verkstedet var en del av det EU-finansierte forskningsprosjektet Empowered Governance, der Fremtenkt jobber på oppdrag av Universitetet i Stavanger sammen med blant annet Stavanger kommune.

17/02/2026

Fremtidsverksted om karbonfangst og -lagring i Rogaland: En metodisk utfordring

Ny artikkel fra Fremtenkt 📖

Les mer →

02/02/2026

Kan 100 skoleansatte på to halve dager lære seg grunnrissene i metoden Futures Literacy Laboratory?

Ja!

Forrige uke var Fremtenkt på Geilo sammen med hele staben ved Fyllingsdalen Videregående Skole – lærere, rengjørere, driftspersonale og ledere – for å lære dem verkstedsmetoden Futures Literacy Laboratory (FLL).

Etter at vi lærte den fra opphavsmannen Riel Miller (den gangen UNESCO), har vi brukt metoden mange ganger, senest sammen med 300 skoleledere fra hele Vestland i november på oppdrag fra Vestland fylkeskommune.

Vi har også kurset andre i bruk av FLL. Vi har til og med skrevet en håndbok om metoden (mer om det senere!) Men aldri med så mange deltakere på én gang. Vi skuet utover den største konferansesalen på Dr. Holms hotell og håpet at det temmelig stramme tidsskjemaet ville holde.

På dag én skulle de få en kort innføring i metoden og selv prøve seg på den første fasen av verkstedet.

Tema var Fremtidens elever, og deltakerne fikk i oppgave å beskrive hvordan elevene ved Fyllingsdalen videregående skole er i 2040:

Hva ønsker dere?

Hva tror dere er sannsynlig?

Det var stor grad av enighet om hva deltakerne ønsket seg, og også om hva de trodde var sannsynlig. Men det var lite overlapp mellom hva de ønsket seg og hva de trodde var sannsynlig.

Hvorfor det?

En av tingene vi fant ut sammen: Da deltakerne tenkte på hva de ønsket seg, fokuserte de snevert på elevene og hvilke gode egenskaper de ønsket at disse skulle ha.

Da de skulle si hva de trodde var sannsynlig, vendte de derimot blikket utover: mot familien, samfunnet, verdenen som omgir elevene og altså alt det som former hvilke egenskaper elevene som kommer på skolen har.

To ulike innramminger av fremtiden, to sett med svar, og én viktig innsikt: Hvordan fremtiden ser ut kommer helt an på rammen vi bruker for å tenke om den.

På dag to snudde vi om på rollene. Deltakerne fikk den viktige men vanskelige oppgave å identifisere antagelser om fremtiden som de hadde tatt for gitt da de gav sine svar på dag én.

Deretter skulle de bruke det de fant til å formulere motscenarier: tenkte, mulige fremtider som hverken nødvendigvis er sannsynlige eller ønskelige, men mulige – og der noen av disse antagelsene er satt ut av spill.

Dette er ikke lett! Særlig det å finne de mest relevante antagelsene og utvikle gode motscenarier er noe vi i Fremtenkt bruker mye tid og krefter på hver gang vi har et oppdrag (og nei, dagens KI-er er ikke noe gode til dette).

Men det vi oppdaget sammen med de ansatte ved Fyllingsdalen vgs var at øvelsen med å forsøke å identifisere antagelser i seg selv gav opphav til en rekke åpenbaringer.

Vi er særlig imponert over den kollektive læringen vi fikk til sammen på knappe tre timer: Nesten 100 ansatte fordelt på 18 grupper analyserte hverandres antagelser og skisserte 18 ulike måter å utfordre disse på, testet dem i praksis og gav hverandre tilbakemeldinger på hva som fungerte og ikke.

Så skal de sies at de ansatte ved Fyllingsdalen vgs er svært motiverte og har et klart mål med opplæringen: de skal videreutvikle bærekraftsuken de har arrangert hvert år siden 2020 til å bli en dannelsesuke – fra og med årets utgave om knappe tre uker(!).

Vi ser frem til å følge med på hvordan det går, og til å fortsette samarbeidet.

Og om du i mellomtiden har blitt inspirert av dette og lurer på om det kan være noe for din arbeidsplass: svaret er ja.

Bare skriv til oss her eller på [email protected], så tar vi det videre derfra.

27/01/2026

Onsdag og torsdag denne uken skal vi i Fremtenkt til Geilo sammen med hele staben ved Fyllingsdalen Videregående Skole.

Målet er å gi alle de ansatte ved skolen – lærere, renhold, drift og ledelse – opplæring i metoden Futures Literacy Laboratory (FLL).

Særlig skal vi øve på å lage motscenarier som utfordrer egne og andres antagelser om fremtiden.

Den beste måten å lære nye metoder på, er ved å bruke dem selv. Kurset er derfor lagt opp som et FLL. Og tema for verkstedet er danning.

Altså skal staben ikke bare tilegne seg en ny metode: de skal bruke denne metoden til å finne ut hvordan skolen, sammen med elevene, kan drive mer med danning (og altså ikke kun utdanning).

Både skolen og vi er inspirert av FLLen vi holdt for alle skolelederne i Vestland på oppdrag fra Vestland fylkeskommune i november.

Der var temaet nettopp danning og utdanning i og for fremtiden.

Men samarbeidet mellom Fyllingsdalen vgs og Fremtenkt strekker seg helt tilbake til oppstarten vår:

Noe av det første vi gjorde, tilbake i 2020, var å samarbeide med skolen om å teste undervisningsopplegg (på bildet) og kurs for lærere basert på fremtidsmetoder.

Samarbeidet oss i mellom har hele tiden vært svært godt, og vi ser frem til denne anledningen til igjen å jobbe sammen med de engasjerte (og, tillater vi oss å si: fremtenkte) ansatte ved Fyllingsdalen vgs.